18. juli 2009

Anbefalt

For dere som vil lese mer om den fantastisk Finnmarksturen, så kan dere ta en titt på siden til Sigrid. Det anbefaler jeg på det sterkeste! Og ta en titt på bildene hennes også.

;)

Frihet!

Friheten er rett utenfor døra di. Du har kanskje bare glemt å se etter den...

For tre uker siden fikk jeg oppleve den maksimale friheten som finnes! Jeg glemmer så fort friheten når jeg ikke er i den, men når jeg først merker den på kroppen er det umulig å ikke være lykkelig!!!

Vi hadde avtalt det for lenge siden, i starten av juli skulle hundekjøringsklassen - Øytun 05/06 - møtes i Alta og gå tur i de kjente omgivelsene der. Etter mye styr ble det brått ikke helt som planen var. Sigrid og jeg dro av gårde likevel, og alle de som ikke var med kan angre bittert, for vi hadde en fantastisk herlig tur!

Jeg kom til Alta på søndag morgen 28. juni. Sigrid kom ikke nordover før dagen etter, så planen min var å komme meg til Gakkorivann og kampe der en natt. Siden bussene ikke gikk fra flyplassen på søndager tenkte jeg at jeg likegodt kunne gå. Det er en strekning på 1,2 mil omtrent. Jeg hadde ingen planer for dagen og lyset sto jo på hele dagen, så det var ingen stress. Jeg kom meg en tur innom Øytun, men der var det elevstevne og Harald hadde besøk, så jeg bestemte meg for å heller hilse på ham dagen etter.

Øytun sett fra veien. Den har skiftet farge siden min tid


Jeg gikk til Gakkorivann og fant et sted der jeg slo meg ned. Jeg lagde meg mat og krøp ned i soveposen og leste bok i mange timer. Det er helt vidunderlig... å bare kunne ligge i soveposen under åpen himmel og lese eller løse sudoku og bare nyte friheten i at man ikke har noe man skal rekke, man har ikke noe man må prestere. Man kan bare være... eksistere... helt for seg selv! Det er bare deg selv i friheten! Jeg tror det er sånn vi må ha blitt skapt for å leve! Ingen ting man MÅ rekke... ikke noe press fra noe som helst sted. Bare følelsen av at tid er en utrolig uviktig ting... at tid ikke betyr noe!


Dagen etter gikk jeg til Bossekopp. Jeg skulle møte Sigrid der på kvelden. Inne på butikken, mens jeg sto og så på frukt, stikker plutselig et hode frem og en stemme sier "næmmen hei! hva gjør du her?" Det var Harald! :D Han ga meg klem, og jeg fortalte at Sigrid og jeg skulle gå på tur. "Det er bare å låne hunder hvis dere vil" var noe av det første han sa da. Jeg blir så glad bare av å tenke på det. Jeg føler meg utrolig beæret av at han lar oss låne hunder av ham sånn. Harald er virkelig en bra fyr! Virkelig!!!

Sigrid hadde med sin egen hund på turen, så hun trengte ikke låne hos Harald

Så jeg møtte Sigrid, vi handlet og gikk opp til Øytun. Da vi kom opp bakveien (vi har ikke glemt snarveiene ennå ;) :p ) rett inn i hagen til Harald ble vi møtt av tre nydelige valper, som viste seg å være valpene til Tytte, som var en av valpene jeg hadde ansvar for i sin tid. Harald hadde masse av lærerne på besøk, men de forsvant etterhvert. Harald satte kaffekjelen over bålet og vi satt på den gode gamle bålplassen og pratet i lang tid... om alt mulig... hva vi driver med nå, om turene vi hadde på Øytun, om alle hundene, om klassen. Det var fantastisk! Jeg ble så glad for at Harald tok sånn tid til oss da vi kom! Det satte jeg utrolig stor pris på! Tilslutt måtte jeg pakke kløv til hunden. Siden Lyn skulle ha valper om tre uker (WOW! Det er jo ca nå det :D) var tur med kløv ikke så lurt for henne, så da tok jeg med Nordlys isteden.

Nydelige Nordlys!

Hun er en av de (ikke så mange) hundene som jeg (fortsatt) kjenner i hundegården, og hun var Arons hund... Harald lot oss styre i nybygget som vi selv ville. "Dere vet jo hva dere skal gjøre" sa han og smilte det lure smilet sitt. Kløven ble pakket. Det var sent på kvelden da vi kom oss opp i klatrehuken. Vi lagde middag og la oss for å sove. Det er koselig med hund på tur! Hund som klapper deg i ansiktet med jordete poter på morgenen :p Jeg elsker hunder! De gir så utrolig mye og krever bare tilbake mat og kos og turer! En tur er absolutt ikke det samme uten en hund til selskap!


Dag tre gikk vi oppover i Skoddevarre. Vi hadde med fiskeutstyr. Ingen av oss har særlig mye fiskeerfaring å rutte med, men vi skulle prøve oss. Vi prøvde i et par vann uten resultater, men humøret var på topp.


Det nærmeste vi kom napp:

Vi hadde prøvd, vi hadde skaffet oss erfaring med noe vi egentlig ikke kunne så mye av ."Learning by doing" som vi lærte i en tid som akkurat nå føles som en drøm! Da vi startet å gå igjen -egentlig på vei mot et nytt vann å fiske i- møtte vi på Finnmarksmyggen. Vi hadde lurt litt på hvor den liksom var, men der fikk vi et personlig møte med den. Den var ikke så stor som folk skal ha det til. Den var helt normal... men det var mange! Veldig mange! På turen hadde jeg bestemt meg for å bruke kart aktivt. Det er lenge siden jeg brukte kart, og det er ikke å skyve under en stol at jeg ikke føler meg 100% stødig. Så planen var "learning by doing"! Jeg skulle få mer erfaring med kart og kompass. Så langt gikk det greit, men så var det myggen da... Det gikk for så vidt greit da også, bortsett fra at det var uutholdelig å stoppe for å studere kartet. Vi måtte bare GÅ! Og vi gikk... og vi ombestemte veivalget vårt fordi vi håpet på å slippe unna myggen. Men egentlig førte det hele til rimlig dårlig veivalg. Men jeg tror vi lærte noe av det likevel. Etter mye om og men var vi oppe ved et vann hvor vi klarte å orientere oss til hvor beste vei ned fra fjellet var. Skoddevarre er ganske bratt på sør/vest siden der vi var... Men vi endte opp med å gå ned der vi en gang i tiden gikk opp - på den beryktede tredagersturen som ingen i HK 05/06 kommer til å glemme noen sinne... Vi var slitne. Myggen ble noget færre ettersom vi kom oss nedover. På slutten var jeg helt ødelagt. Jeg er sikker på at blodsukkeret mitt må ha vært på minussiden. Det føltes ihvertfall sånn. Men vi kom oss ned til Storvatnet. Vi hadde gått fra det siste vannet vi fisket i i fire-fem tiden, og vi gjettet at klokka måtte være rundt halv tolv. Klokka var kvart over åtte... Vi hadde virkelig hatt et friskt tempo! Ved Storvatnet var det såpass lite mygg at vi våget oss på å sove under åpen himmel. Halv fem våknet jeg av at Sigrid sier "Carita, det regner!" Da var det opp med oss og opp med teltet. Vi var utrolig rutinert i teltoppsettingen!! Det er noe vi har gjort før for å si det sånn!



Vi lå lenge dagen etter! Vi var helt ødelagte i kroppen etter strabasene dagen før med over 20 kg på ryggen. Vi fant tilslutt ut at vi ikke kunne bli liggende der helt til dagen etter. Vi ville gå litt! Så etter middag pakket vi sekkene og la avgårde. Det var seint på kvelden, men det var lyst... så klart... Finnmark på sommeren... Vi gikk til Gampvatnet. Underveis fikk vi prøvd oss mer på orientering, og jeg syns vi klarte oss ganske bra. Men det hjelper å være to når man skal finne ut hvor man er. Da har man liksom noen man kan bli klok sammen med og være kritisk sammen med. Ved Gampvatnet var det såpass med mygg at vi bestemte oss for å sette opp teltet. Det ble pannekaker til nattmat. Klokka var vel noe sånn som tre da vi krøp inn i teltet, drakk te og spiste pannekaker med most eple og kanel. Hundene fikk ligge i ytterteltet den natten. De var ikke så fornøyd med myggen de heller.

Mygg!


Vi ble vekket dagen etter av et stykk Nordlys som ikke ville være i teltet mer. Jeg satte henne ut og vi hadde en rolig morgen.

Sigrid med kaffekoppen

Tidligere denne uka hadde Jostein som gikk jakt og fiske 05/06 ringt Sigrid fordi han hadde fått høre at vi var nordpå. Vi ble invitert på kaffe hos ham i Eiby. Så da vi pakket sekkene våre (som vi for øvrig var blitt utrolig rutinert på (sekken min ble bare mindre og mindre hver dag fordi jeg ble flinkere og flinkere til å pakke)) og tuslet av gårde var målet Eiby.

Delvis pakket sekk:

Vi gikk østfor Nalluvarre. Det ble mye tid til mimring -egentlig hele turen- for rett som det var mintes vi steder... Vi husket plutselig at "her har vi vært før" og det ble mye bra samtaler om tiden som var den gangen. Det er deilig å mimre... det er deilig å slippe å glemme!!! Vi husker så mye forskjellig. Det er godt å bli minnet på ting man har mistet i løpet av årene som har gått! Det var godt å kunne merke seg stedene man passerte og plassere dem til turer vi var på! Jostein var på jobb og vi visste ikke helt hvor vi skulle, så vi endte opp med å lunsje 20 meter fra bilveien.

Hundene koser seg :)

Men vi kom oss fram til ham tilslutt. Han var ikke hjemme ennå, men vi ble møtt av kjæresten hans, Gabrielle (tror jeg det var) (som for øvrig gikk på Øytun med Aron). Jostein kom også snart hjem. Det ble kaffe og te og vafler og prating om gamle og nye tider. Jostein har jo startet med hunder der oppe sammen noen venner. Det er utrolig kult! Jeg beundrer ham utrolig for det! Jeg er rett og slett kjempefasinert over at han tørr å gjøre det. Jeg håper jeg tørr å gjøre det en gang jeg å. Det trenger ikke være kjempemange hunder, men jeg har utrolig lyst på ihvertfall et spann! Det gir meg så mye å drive med hunder. Jeg merker det så godt når jeg er med hunder... når jeg tusler rundt i hundegården... spesielt når det er hunder man kjenner godt! Det er godt... man har noe til felles med dem liksom. Ta Lyn... Vi var på så mange turer sammen. Alenetur i regnvær :p Nei, jeg har et utrolig ønske om et hundespann... *sukke* jaja.... Etter besøket hos Jostein gikk vi opp til Øytun. Det var koselig å traske i den gode, gamle lysløypa! Der har vi gått så mange ganger før... utallelig!

Nordlys ser ned den gode, gamle lysløypa.

Vi kom oss til Øytun akkurat i tide til kveldsforingen. Det var koselig å være med på! Og Harald slutter aldri å være læreren vår... "Kom, bli med her så skal dere se!" En av valpene til Kongo var blitt angrepet av Pusan/Rini valpene da de hadde kommet seg løs. Han lå som et nervevrak i et hundehus og rørte ikke på seg stakkar. Han hadde ikke spist og Harald ga oss ansvar for å komme inn og se til ham morgenen etter. Vi la oss i gammen bak Øytun den natten.

Morgenen etter gikk vi ned i hundegården. Heldigvis hadde Kongo-valpen, som jeg lurer på om het Odin eller noe sånt, spist både maten som var inne i huset og den som hadde stått ute. Vi møtte Anne Beate som skulle til å vanne, så vi hjalp henne med det og med møkkingen. Jeg koser meg i hundegården. Tusle rundt og møkke... møte alle de glade hundene! Det er livet! Ja faktisk... møkking er noe jeg setter pris på. Det er jo en måte å gi noe tilbake til hundene - som jo gir meg så mye av seg selv...

Det var siste dag i Finnmark. Vi gikk inn på kontoret og hilste på Solveig før taxien kom og kjørte oss til flyplassen. Vi skiftet til de klærne vi tenkte kanskje luktet minst hund (det er ikke godt å si etter fem dager med hunder lukter du ikke forskjellen på den og deg selv), og etter en to timers flytur var eventyret over og man var tilbake til tidspresset som råder over største delen av Norges befolkning til enhver tid! Er det rart det er så mange som går på veggen her i verden?

Frihet handler om å kunne disponere livet sitt uavhenging av konseptet "tid" og det presset det fører med seg. Sånn jeg ser det kan man kun være midlertidig fri slik samfunnet er bygd opp i dag... Til syvende og sist er alle fanget i tidens hjul enten man vil eller ikke...

Det er ikke rart det er så mange som ikke klarer å fungere i det livet samfunnet krever av at vi skal ha! Jeg beundrer dem som har brutt ut av A4-rammen. Jeg vil ikke ha et A4-liv!


Jeg vil ha frihet!


16. juli 2009

Bergens gang

Jeg har nå vært i Bergen i ca 11 dager. Jeg syns tiden går fort. Jeg har nå hatt seks vakter på domkirkehjemmet. For dere som ikke vet det så jobber jeg nattevakter på sykehjem i Bergen i sommer. Jeg har faktisk fått nesten 100% disse fire ukene jeg er her, så det er jo i og for seg bra det, men siden Daniel jobber 100% dag mandag til fredag så begrenser det seg litt hvor mye vi får sett hverandre. Jeg har i tillegg disse dagene spilt konserter med Marion på bryggen, så jeg har vært opptatt på den kanten også, men det vil jeg heller si litt mer om senere.

Nattevakter går strålende. Avdelingen jeg jobber på er det stort sett veldig rolig, så det blir mye svisj, nålebinding, Ringenes Herre og sudoku på meg for tiden. Men det er deilig. Jeg syns det er utrolig godt å bare sitte alene på avdelingen og disponere tiden som jeg selv behager. Jeg var ganske spent på hvordan det ville bli å bare gå nattevakter. Jeg har jo bare knappe erfaringer med nattevakter. Jeg er jo et nattdyr, så jeg regnet med at det ville gi meg en liten fordel, men jeg var ikke sikker. Så langt har det gått overraskende bra. Forrige uke jobbet jeg to netter, hadde en natt fri og jobbet to netter til. Jeg vil ikke si at jeg har sovet overmåte mye mellom vaktene. Har vel våknet i tre tiden stort sett, og et par ganger skulle vi spille på bryggen halv tolv, så da ble det vel knappe tre timers søvn. Har sovet litt på kvelden et par ganger også da... efter behag. Men det er bare en natt jeg har hatt problemer med å holde meg våken. Det var faktisk den jeg hadde etter den ene frinatten min sist uke.

Nå har jeg jobbet to netter og skal jobbe i natt også, så vi får se hvordan det går. Jeg regner med at det skal gå greit egentlig. Akkurat nå føler jeg litt at jeg kunne jobbet ut uka uten problemer. Både Daniel og Marion er bortreist, så det er ikke så mange folk jeg skal forholde meg til, så å snu døgnet kronisk i en uke hadde ikke akkurat vært problematisk på den sosiale fronten. Men jeg har fri til helgen, så vi får se om jeg kan klare å underholde meg selv litt. Noe som er skikkelig kjipt med å være alene er matlaging. Det er så utrolig styr å skulle lage mat bare til seg selv... I går endte jeg opp med å slenge inn en pizza og spise noe salat som sto i kjøleskapet...

Konserter på bryggen... ja... Marion ble i mai spurt om hun ville være med i et prosjekt som heter Tidsreiser. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke vet så altfor altfor mye om hele opplegget, men det er veldig bra. De har historiefortelling hver dag i hele juli, også har de aktiviteter på festninger, også har Marion hatt konserter. Jeg har vel egentlig vært mest komp eller noe sånt kan man si. Det er hun som styrer hele greia. Det har vært veldig opp og ned hvor mye folk som har vært innom. Vi har hatt en dag uten folk overhode, og noen dager der det kom noen bare på siste konserten (vi har halvtimes konserter halv tolv, halv ett, halv to, halv tre og halv fire). Når det ikke kommer folk sitter vi ute i middelalderklær og nålebinder. Vi prøver å selge nålbundne ting, men det har så langt ikke gått så bra. Vi har ikke hatt så stort utvalg heller, da. Bare to-tre luer i små størrelser og to par babysokker. Men nå har vi blitt hekta!!! Jeg nålebinder hele tiden nesten! Men det er gøy!!! Får vi ikke solgt det nå så kan vi prøve igjen på middelalderfestivalen til nesten år eller noe sånt. :)

Ellers er det ikke så mye å si om Bergen. Det er mye jobbing det går i. Jeg har vært på noen konserter i løpet av disse dagene, da. Lørdag sist uke, den dagen jeg kom, var Daniel og jeg og så Tsjaikovsky's Eugene etellerannetpå-O -opera (orker ikke slå det opp akkurat nå), og dagen etter var vi, sammen med Ida - mormoren til Daniel-, og så en jubileumskonsert. De hadde sagt at det skulle spille 1812-overtyren med ekte kanoner... Daniel var helt ekstatisk... Det ble derfor litt nedtur da det viste seg at det ikke lot seg gjøre likevel. Marion og jeg var på orgelkonsert i Johanneskirken på onsdag. De har gratis orgelkonserter der hver onsdag i hele sommer :) det er helt fantastisk!

Magnus har vært her en tur, da. Så det har vært kjempehyggelig! Han har jo endeling dimma. Så jeg har hengt litt med han mens han var her. Vi var en tur på Fløyen blant annet. :)
Så har vi feiret diverse bursdager... Jeg har faktisk vært på 3 bursdagsfeiringer i løpet av disse dagene. Hvilket minner meg om at jeg kanskje burde legge ut bilde av kakebordet på Daniels bursdagsfeiring... Jeg får gjøre det senere i dag eller i morgen.
Så har Ida tatt oss (Maren, Daniel og meg) med ut og spise. Jeg spiste reinsdyr, å det var jo fantastik godt!!! :)
Jej!!!

Jeg skal kanskje møte Andreas senere i dag... etter at jeg har sovet litt. Vi har ikke helt avtalt noe konkret, så det er ikke godt å si nøyaktig hva som skjer...


Men nå er det natta!
*nattaklem til alle sammen*

8. juli 2009

Bergen

Jeg er i Bergen for tiden. Jeg skal jobbe her i fire uker. I natt skal jeg ha første nattevakten alene. Sååå det blir spennende!

Håper jeg klarer å oppdatere litt oftere her fremmover, men jeg bruker ikke så mye tid på maskina som jeg pleier, så vi får se.

Klem klem til alle sammen!!

24. juni 2009

Akkurat nå

Rebekka er hjemme igjen. Det blir fint med litt søsken i nabohuset til høsten. Ihvertfall et søsken, så får vi se hvor brodern havner til slutt. Det er jo forholdsvist spennende kan du si. I dag er det St.hans... For en gangs skyld husker jeg plukke-sju-ulike-blomster-og-legge-under-puta-greia. Men jeg orker ikke gå ut og plukke dem. Jeg pleier nesten alltid huske det dagen før og dagen etter. Jeg husket det faktisk da det ennå var lyst, men jeg bare utsatte det, så gikk ikke ut og gjorde det. Nå orker jeg ikke lete opp 7 forskjellige blomster i mørten. Jaja... det er sånt som skjer. Får spare det til et annet år. :p

Jeg er litt usikker på hva jeg skal ta meg til akkurat nå. Kanskje legge meg? Daniel jobber hver dag, så han har begynt å bli fornuftig. Det er ikke som i gamle dager da vi satt oppe til tre-fire tiden hver dag. Det er en dårlig kombinasjon at han jobber tidlig hver dag når jeg for en gangs skyld har ferie og kan være oppe så lenge jeg gidder. Tja... what to do?

Jeg tror jeg setter på en film og løser litt sudoku. :)
Sudoku er bra for deg!



I morgen må jeg rydde inne og ute!

21. juni 2009

Kniple- og fekteklubben slår til igjen!



I kjent Kniple- og fekteklubb-stil sto både pizza, brus og is på bordet da man tilslutt kom seg hjem fra Oslo. Filmen ble stappet i maskina, og stemningen var virkelig god! Planer ble lagt av ymse slag... til og med planer som innebar annet enn fjolling, filmtitting og snopspising. Faktisk noe som innebar både knipling og fekting. Så vi er ikke helt på bærtur tror vi. Vi er bare flinke til å spore litt av :p
Men det er koselig å spore av. Det blir det mye gøy ut av!

Jeg elsker Kniple- og fekteklubben!
Vi har det alltid sykt morro... om vi sporer av eller ikke!
:D

Jeg heier på oss!!!
Å jeg er ganske fornøyd med at vi både skal kniple og fekte på mandag! :)
Det blir storartet! Rett og slett KJEMPEGØY!

Tips hvis du syns du er for dårlig til å treffe folk:
Lag en Kniple- og fekteklubb! Da har du alltid en god unnskyldning for å henge og ha det koselig og bare gjøre ting du har lyst til, og gjerne kniple og fekte! En utrolig fin måte å koble av på.

Jeg må si jeg syns vi har vært overraskende flinke til å møtes... selvom møtene våre til tider har vært bob-bob konstruktive i forhold til knipling og fekting... Møtene våre er alltid et lyspunkt i uka. :)
Jeg liker oss!!!
Virkelig!!!

:D


20. juni 2009

Klesvask og andre ting

Klesvask er noe dritt. Det er liksom en ting man aldri blir ferdig med. Man har knapt fått sukk for seg før skittentøyskurven er like full igjen. Jeg tror jeg må ta et skikkelig klesvask-maraton den uka som kommer. Egentlig tror jeg at jeg har et mål om å vaske og rydde litt ordentlig i løpet av uka. Det er så kjedelig å komme hjem til et "bordell" for å si det på tsjekkisk... på norsk sier vi vel "rotete rom"... ja faktisk! (jeg er ikke veldig dreven i tsjekkisk, så kan vel være at rettskrivingen min ikke er korrekt, men vi kan vel si at jeg skrev med lydskrift eller noe :p)

Blæ!
Jeg orker egentlig ikke helt tanken på å reise bort akkurat nå. Om ikke lenge drar jeg til Finnmark. Men jeg er ikke helt så engasjert som jeg burde. Turen jeg egentlig skulle på med en gjeng fra Øytun ble plutselig ganske redusert da alle uten om Sigrid og jeg plutselig ikke kunne. Vi er så lite forberedt akkurat nå. Vi blir nok å ta det litt som det kommer. Jeg må skaffe meg fiskekort eller noe der oppe. Jeg har en fiskestang jeg aldri har brukt. Når jeg tenker på det gleder jeg meg egentlig litt! Men... det var liksom ikke en sånn tur som var planen. Men det blir vel bra. Det er lenge siden sist jeg så Sigrid, så det blir koselig å se henne igjen! Å Finnmarkstur er jo alltid utrolig digg!! Regner med at det blir bra! Ja... Det blir det! Så kan alle de som plutselig ikke kunne takke seg selv for at de sitter et annet sted og gnur mens Sigrid og jeg har tidenes tur i Skoddevarre!

11. juni 2009

Ahus-trøbbel igjen

SURPRISE!!!

Man kan ikke si at dette kommer som et sjokk...

Noen som fortsatt lurer på hvorfor jeg ikke vil jobbe på Ahus? Man kan vel si at jeg er vaksinert. Det virker ikke som om forholdene der er gode ennå selvom det snart har vært oppe et år. Det kaoset vi møtte i høst er skaper fortsatt kaos...
Jeg er glad for at jeg ikke skal være der mer!
Hurra for sommerferie!

8. juni 2009

Bare sånn at jeg ikke skal glemme det:


"Man kan ikke si nei til en gravid kvinne!" -Daniel

Tog - samtale - festival

I går tok jeg med meg Vidda og dro på togtur til Tønsberg. For de som ikke vet det ble det arrangert middelalderfestival der i helgen, og det var grunnen til mine ærender der. "Javel?" tenker du kanskje... "Har de ikke middelalderfestival i Oslo om to uker? Hvorfor gidde å reise helt til Tønsberg bare for det?"


Tja... kanskje fordi både Daniel og Skrömta var der!!

Skrömta er en gruppe jeg skrev litt om for et års tid siden. Jeg hørte dem første gang på barnefestivalen i Oslo i fjor da jeg var der og spilte med søskna på middelalderdelen av festivalen. De er utrolig flinke, så da jeg fant ut at de skulle til Tønsberg var det omtrent ikke spørsmål om jeg skulle dit! Daniel og en gjeng fra Kongshirden var blitt fløyet inn fra Bergen for å vise fram 1200-talls stæsj.

Vidda hadde aldri tatt tog, men det gikk utrolig bra hele veien. Hun lå stille og sov under setet. :)

På toget fra Oslo til Tønsberg møtte jeg en utrolig hyggelig dame som jeg ble sittende å prate med. Vi prata om hunder (hun eeeelsket Vidda... hun hadde lyst til å snike henne med seg i kofferten :p) og om sauer og ulver. Hun fortalte om noen sauebønder som bruker lamaer til å skremme bort farlige dyr på beite. Da vender de sauene og lamaene til å gå sammen, og ulven tør ikke angripe når lamaene er der, for de kan visst være ganske aggressive. Utrolig smart og utrolig kult!!! :D Så fortalte hun om noen andre bønder som har vendt sauene sine til å leve med musikk/radio el. i bakgrunnen i fjøset. Så monterer de bokser med musikk el. rundt omkring på beitet. Sauene er vandt til det, men ulvene finner det uvant og skremmende og holder seg unna. Det er mange tiltak man kan gjøre for å holde ulven unna. Jeg personlig liker lama-tiltaket veldig godt.
Så prata vi om jakt og om middelalderfestival og om kjærester og om Daniel og om avstandsforhold og om Bergen også prata vi om skole og studier og om hva som skjer når jeg er ferdig å studere... Hun spurte litt om hva jeg kunne tenke meg å gjøre. Vi prata litt om helse og friluftsliv... Hun er en litt sånn frilufts-dame :) Hun tror også det har noe for seg.
Det var en utrolig fin samtale syns jeg...

Da vi gikk av toget i Tønsberg viste hun meg hvor jeg skulle gå, også sa vi hade og ga hadeklem... Litt rart å gjøre det med ei man bare har pratet med på toget en times tid, men det føltes likevel ikke rart. Vi ga vel hverandre et eller annet i løpet av den togturen, da... Jeg vet ikke hva, men jeg følte meg beriket etterpå... Sånn vil jeg også være! Jeg vil også at folk skal føle seg beriktet etter en tilfeldig samtale med meg et eller annet tilfeldig sted...

Vidda og jeg kom oss opp til festivalområdet. Det var masse liv. Jeg lette en stund etter Daniel, men fant ham ikke. Så da jeg hørte at Skrömta begynte å spille droppa jeg å lete og satte meg heller og hørte på dem... Så kom Daniel etter en stund. :)

Daniel har bart... Det var faktisk ikke så ille som jeg syntes det hørtes ut som.... Men så har han hår som skal gres i sleik. Kort på sidene og lengre oppå. Jeg skal innrømme at det ikke er den fineste frisyren jeg har sett han med... ihvertfall ikke når det ikke er gredd i sleik.

Vidda og jeg hang med KH1260 folk en stund. Alle syns Vidda er kjempesøt. Hun fikk utrolig masse oppmerksomhet den dagen! Hun lekte med spydskaft... det var morsomt! :D
Hun fikk også hilst på masse andre hunder. Det gikk kjempebra. Hun lekte ganske masse med en samojed. Hun fikk juling, men hun måtte yppe med den likevel :p De var søte!

Dagen gikk og klokka halv fem spilte Skrömta igjen. Det var kjempebra! De spilte noen sanger jeg kunne fra før, og noen nye :) Etter de var ferdig lette jeg litt etter Daniel og de. Fikk vite at de var nede ved vandrehjemmet de bodde på, så da gikk jeg dit, og klokka seks tok vi toget hjemover.


Sååå skal jeg si litt om togturene i går...
På lørdag fant jeg ut at jeg ikke skulle satse på å ta ni toget hjemmefra på morgenen. Dette burde teoretisk sett gått helt greit. Jeg ville hatt omtrent et kvarter fra toget kom inn til toget til Tønsberg skulle gå 9.43. FLAKS at jeg ikke stoler på NSB. Jeg fikk nemlig vite av Gro, som jeg møtte på toget hjem fra Oslo, at det toget hadde blitt minst 20 minutter forsinket. Hadde jeg vært på det toget hadde jeg måttet vente to timer på neste tog til Tønsberg. Så jeg tok 8.15 toget. Det ble 10 minutter forsinka på grunn av signalproblemer på Skøyen. Toget til Tønsberg ble 15 minutter forsinka... sikkert av samme årsak. Da vi skulle hjem var toget først 5-10 minutter forsinka, så var det plutselig innstilt fra Drammen. Alle måtte av der også skulle vi få busser videre. Vi venta litt på busser, så fikk vi beskjed om at det skulle komme et tog. Daniel og Asle fikk Taxi til flyplassen sammen med Skrömta. Vi (Reidun og jeg (møtte Reidun i Drammen)) ventet på tog, men så skulle det plutselig komme tre busser, men så skulle ikke de komme likevel. Så da ble vi sendt av gårde med et tog som faktisk var i rute. Jeg sa til Reidun at jeg tvilte på at det kom til å gå knirkefritt, og selvfølgelig tok jeg rett... Da vi kom til Skøyen var toget innstilt videre, så da måtte vi gå av og ta buss inn til Oslo. De sto i hvertfall klare. Men stakkars Vidda som ble slept hit og dit. Så kom vi til Oslo 20.30. Jeg løp til toget og rakk akkurat 20.36 toget hjem... Jeg skulle egentlig rukket 19.36 toget hadde alt gått knirkefritt hele veien. Meeeen det er vel for mye forlangt i våre dager...

3. juni 2009

H-e-r-lige sanger!



N-Y-D-ELIG sang!
Den setter ihvertfall sving i følelsene mine! Spesielt refrenget. Tror det er sang jeg kunne begynt å grine av hadde jeg vært i riktig humør og hatt mensen i tillegg. Ikke det at jeg pleier å grine så ofte av sanger sånn helt ut av det blå, men skulle det skje så er nok denne sangen en aktuell kandidat som grine-sang.




Denne sangen er også bare helt fantastisk!!!
Vi har faktisk brukt den på Ungfila.
Jej!!!! Elsker elsker elsker den!

1. juni 2009

A walk to remember - et skritt i hvilken retning?

For et vær vi har om dagen.
Helgen har vært fantastisk. På fredag leverte vi eksamen, jeg var på ungfila og hang med Janne og sånt. På lørdag satt jeg ute i solen hele dagen, hjalp mamma med litt hagearbeid og bare sløva. I går gikk Beret og jeg på tur til Ski og tilbake. Dagen fulgte på med is og to runder Carcassonne som jeg tapte. Hjemme ventet laksemiddag *nam nam* og dansker som er på vei til nordkapp. Jeg så "A walk to remember" for andre gang på en uke :). I dag har jeg sittet ute for meg selv, med selskap av Vidda innimellom. Jeg tok med PCen ut og så "10 things I hate about you" :) Den er fiiiin! :D Etter middag bakte jeg kake som vi spiste mens vi så "A walk to remember"... :D

Jeg syns filmen blir finere og finere for hver gang jeg ser den. Jeg får liksom litt å tenke på i etterkant.
"Hva vil jeg oppnå i løpet av livet?"
"Hva vil jeg gjøre før jeg dør?"

Man kan vel kanskje få styrt livet i en retning ut i fra disse spørsmålene, noe jeg føler er ganske relevant for meg akkurat nå. Jeg tenker en del på neste år for tiden. Jeg har ett år igjen på sykepleien. Hva skjer etter det? Jeg har mye jeg har lyst til, men jeg føler ikke jeg kan gjøre alt jeg har lyst til. Jeg er liksom voksen nå... jeg har en utdanning... jeg har studielån... jeg har kjæreste på andre siden av landet...

Det er fort mer å ta hensyn til nå enn for to-tre år siden. Kan man tillate seg å tenke på seg selv flere år enn man alt har gjort? Ting må jo gå rundt også... Studielån... Også er man jo ikke utlært selvom man er ferdigutdannet... Det er så mye å lære! Det gjelder å ikke miste det man alt har lært i tillegg, så man kan ikke legge det på hylla når man blir ferdig.

Lang ferie? Søke skole? Tullefag? Mer bibelskole? Mer folkehøgskole? Søke jobber? Sykehus? Stort? Lite? Sykehjem? Legevakt? Hjemmesykepleie? Helsestasjon? Flytte? Byen? Landet? Langt? Kort? Nord? Sør? Øst? Vest? Utenlands? Saniteten?

Man kan si at jeg har god tid, men tenk litt på at søknadsfrister til skoler går ut i april... Under 11 måneder igjen! Å tiden går så smertefult fort i disse tider!!!!



HJEEEEEEEELP!!!!!!!

27. mai 2009

Slik går no dagan

Jeg vet det er lite liv her for tiden, men det er vel ikke så mye å si. Vi skriver eksamen... er vel snart ferdig. Aron har flyttet hjem. Valpen vokser. Kniple og fekteklubben ser film og spiser snop (og fekter og knipler inniblant dette).

Sommer kommer
Sommer kommer

Blåveisene jeg fikk med hjem fra Bergen vokser.
Kanskje jeg må legge ut et bilde en av de nærmeste dagene... eller flere.
Jeg har jo tatt bilder av Vidda også!
Nei... det er mye man egentlig kunne skrevet om.
Men hvor er tiden?
Jeg som egentlig ikke har så altfor mye å ta meg til burde egentlig ha tid til å skrive her en gang i blant. Jeg er skuffet over meg selv. Skuffet over utviklingen her. Jeg skal prøve å skjerpe meg. Jeg vil ikke at bloggen skal dø. Det er trist med døde blogger.

Kanskje kommer et innlegg om helgen som var i morgen?
Det hadde vel vore koseli?
:)

Nå er det natta....


NATTA!!!

19. mai 2009

Kort lunte

Kort lunte er noe dritt
Man føler at alt annet er noe dritt (kanskje ikke akkurat ALT, men ting som ikke er helt som man selv vil...)
Og ihvertfall at en selv er dritt fordi man ikke akkurat blir helt rettferdig mot alt annet...

16. mai 2009

Tilfeldig utvalg

I går kveld tok jeg toget hjem fra Oslo... Et av de seine togene - tolvtoget.

Gjett hva!!
Toget hoppet liksågodt over både Nordstrand og Ljan, så de som skulle av der måtte gå av på Hauketo og ta neste tog tilbake. Men nå kom jeg akkurat til å tenke på noe... Hva hvis noen skulle PÅ det toget??

PINLIG!!!!!