Status: publisert upublisert

Jeg var nylig innom listen med upublisert materiale og fant et par koselige innlegg skrevet etter to gode laivopplevelser jeg har hatt. Siden jeg er i veldig laivmodus for tiden syns jeg det er veldig synd at de skal ligge der så veldig upublisert... Det er så klart en grunn til at de ikke ble publisert. Jeg ble aldri ferdig med dem, men nå har det gått såpass med tid at jeg vet at jeg ikke kommer til å gjøre dem ferdig heller...

Jeg vil nå la dere få et innblikk i mine upublisertheter, så len dere godt tilbake, men ikke si dere ikke er advart om at teksten er voldsomt ufullstendig...

Masker og menuett



For to år siden var jeg på laiven Masker og menuett. Jeg var i musikktroppen. Min mor var frykteligg streng når det kom til mannfolk, men rollen min ville gjerne gifte seg. Hadde noen fantastiske kvelder. Høydepunktene i laiven kommer ikke frem i denne teksten desverre, men det får så være. De som var der kan si seg enig i at det var fantastisk....

"Jeg er kanskje gravid og skal giftes med en eldre herremann. En galant ridder faktisk. Om det ikke var dette jeg ønsket? Det var ihvertfall det jeg trodde jeg ønsket... Et liv uten den vedvarende reisingen, et liv der hverdagen ikke består av fester og ball og sene kvelder dag ut og dag inn. Det var noe sånt jeg så for meg...

Vi kom hit til Lord Pommeroys hus for å spille musikk på nyttårsballet han arrangerte. Jeg hadde planen klar. Jeg ville se om det fantes en som kunne passe for meg. Problemet mitt var bare det at min mor er ekstremt overbeskyttende. Jeg mener... hva er vitsen med kjole med utringning hvis man likevel må dekke den til? Ikke nok med at hun er ekstremt overbeskyttende, men min bror -Donatello- er en forlengelse av min mors øyne...

Etter å ha kranglet med Ariadne, igjen, ble jeg tuslende rundt litt for meg selv faktisk. (Ariadne sladra på meg fordi jeg prata med en gutt, og hun ødela for meg da jeg spilte). Jeg ble sittende i en stol i gangen, og rett som det var, helt ut av det blå dukket det opp en kar som satte seg ned ved siden av meg. Han hadde tatt med et kakestykke til meg, og han var rett og slett ufattelig søt! Mens vi satt og pratet dukket det opp en annen fyr som satte seg med oss, og tilslutt kom det ennå en fyr. Jeg hadde det som plommen i egget! Men tror dere ikke da at min mor så klart må komme forbi akkurat da! Jeg hadde mest lyst til å synke ned i bakken... Hun buste rett forbi oss og ut for å hente min bror.

"Ikke engang en, men TRE!!!"

Jeg forlot det lystige selskapet. Jeg tenkte at hvis jeg spilte kunne hun ikke avbryte og dermed kunne jeg utsette kjeften, desverre var Ariadne og jeg for treige til å finne frem notene, så det ble ikke noen utsettelse av noe som helst..."


Stormlaiv
I høst var jeg med som SIS på en fantasylaiv som arrangertes på Askøy. SIS vil si Spesielt Instruert Spiller, evt. Skummel I Skogen om du vil. Jeg hadde ikke en karakter som jeg var hele laiven. Jeg var som det var behov for...

For eksempel luftskippirat som ranet folk i skogen... 
Denne teksten er skrevet fritt etter det lille vi visste om luftskippiratene...

"En anelse av panikk spredde seg blant mannskapet da nyheten om at skipet var punktert nådde dekk. Alle visste at selvom man til en viss grad kan manipulere skipet til å lande der man vil ved punktering, viser statestikken at forekomsten av ytterst malplasserte skip er høyere enn forekomsten av skip som elegant har glidd ned foran en seilmakers verksted. De fleste ombord kunne nok ikke unngå å tenke på kaptein Buldre Blåslur som våknet opp av tumultet som plasserte skipet på en ensom klippe i en fjellvegg ca 673 meter fra toppen av fjellveggen og ca 1476 meter fra foten av fjellet, sammen med 10-20 hekkende kjempe-flokkørner uten mulighet til ytterligere ferdsel med skipet. Historien om Flemre Frirare som punkterte, suste ut i universet og etterpå bare har blitt observert hvert 32. år når skipets bane passerer jorden, har gått på folkemunne så lenge noen kunne huske, og lenger enn det. Det er en historie som alle barn får inn med teskje. For det å røve og herje i fremmed farluft er en ting, men å stjele sin moders eget skip og alle hennes eiendeler er en uting enhver moder helst vil være foruten fra sine håpefulle... Det er viktig at de vet at slike ting kommer til å straffe seg.

Man kan ikke akkurat si at landingen ble elegant, men at det kunne gått galere enn som så er sikkert og visst. Skipet suste i vei i en forrykende fart og ble most inn i noen grantopper før det, som en ping-pongball, ble skutt frem og tilbake og frem og tilbake og frem og tilbake mellom trærne, og tilslutt blitt hengende i noen store grener omkring 7-8 meter over bakken. Noen fortumlede pirater ble slått i bakken etter turen, og alle, foruten to, trengte hele dagen og hele kvelden på å komme seg etter nedfarten. Disse to benyttet muligheten til å se seg omkring i området. Til tross for at de hadde siktet på en velkjent storby under nedfarten var de blitt skutt mil på mil i alle mulige andre retninger. De hadde med andre ord ingen anelse på sin lokasjon.

Kvelden kom og piratene hadde funnet ut at de var kommet til en liten, men befolket, dal. Et lite vertshus var det der, og det var ingen tvil om at det var verdier i omløp i byen. Til tross for navigering og mingling blant lokalbefolkningen hadde de riktig nok ikke klart å oppspore noen seilmaker da natten dro sløret over solen. Stillheten senket seg og ulvehylene kunne ikke lenger bortforklares som mennesker i arbeid eller masete kvinnfolk rundt matbålet.

Dagen etter var hele mannskapet ved nytt, friskt mot. Solen ga hele verden en ny glød, og de gjennomtrenende ulvehylene fra kvelden før var glemt som en kveld med litt for fulle flasker. Bare tanken på verdiene som fantes i området ga piratene en energi ingenting annet kan måle seg med. Like etter frokost var alle sammen klare for å utforske den nye farjorden..."