Tilsatt: Medlidenhet 250 mg/ml

Jeg har de siste dagene tatt opp igjen en bok jeg startet på for en god stund siden men som jeg av en eller annen grunn aldri fullførte. Det er egentlig ganske rart at jeg ikke leste den ferdig, for jeg husker at jeg ble veldig veldig inspirert av den. Boka heter Lev et smittsomt kristenliv og er skrevet av Bill Hybels og Mark Mittelberg. Jeg syns den er veldig praktisk og enkel å forstå. Den er lettlest og, som sagt, inspirerende. Den gjør liksom ikke ting vanskeligere enn de er. Det liker jeg veldig godt med den. Anbefales på det varmeste!! Kan lånes hos meg når jeg er ferdig med den. Bare ta kontakt ;)

I går leste jeg om medlidenhet, og hvor fremtredende dette er i Jesu liv. Jeg husker at jeg har tatt mye sånn gave-tester opp gjennom historien og jeg har nesten alltid scoret høyt på type omsorg, medlidenhet, praktiske oppgaver... Jeg har egentlig vært litt misfornøyd med dette fordi det virker utrolig mye mer spennende å score høyt på profeti, tyding av tungetale, kraftgjerninger og den slags. Omsorg og praktisk oppgaver er liksom så... vanlig... det er bare sånn jeg er og alltid har vært liksom. Jeg har aldir helt sett viktigheten i slike gaver... Eller... jeg ser jo at det er viktig å være god med mennesker, men det er ikke alltid så lett å se det i en åndelig sammenheng. Kanskje jeg ikke har følt meg like åndelig som de som virkelig drar i land bønnesvar i hytt og gevær. Ikke vet jeg...

Men ihvertfall... Denne boka hadde et helt kapittel om medlidenhet. Der kom det frem at faktisk ikke alle mennesker syns det er lett å ha medlidenhet med andre. Det åpnet øynene mine litt... Gud setter faktisk stor pris på omsorg og medlidenhet i mennesker. Kanskje det er åndelighet i dette likevel?

Jeg er fortsatt sulten på mer av Gud. Jeg tror ikke jeg har nådd mitt fulle potensiale i Ham enda. Langt i fra egentlig. Jeg lurer fortsatt litt på hva slags underfulle planer Han har for meg fremover. Håper det er noe utrolig kult!

Kanskje litt angående dette, kanskje ikke. Men i går kveld fikk jeg et bilde. I og med at jeg bruker store mengder tid på sykehuset for tiden syns jeg det viser litt humor av Gud at Han kliner til med et sykepleie-nerde-bilde :p...

På jobben har vi en liters poser med Nacl-saltvann. Dette bruker vi ofte til å blande ut andre stoffer for intravenøs væskebehandling da saltvann er forlikelig med det aller meste. Jeg fikk for meg at hvert menneske er en saltvannspose, men at tilsetningene i posen har store variabler fra person til person. Dette fikk meg til å tenke litt på hvor forskjellige vi kan være, og det ga meg en liten åpenbaring om hvordan Gud har tatt for seg hver enkelt for å lage akkurat den personen du og jeg er. Jeg ble motivert til å se hver enkelt person på en litt annen måte... nemlig å se etter hvilke tilsetninger Gud har brukt i skapelsen av hvert menneske. Jeg har ikke kommet så langt i dette prosjektet enda. Jeg har bare tenkt at jeg ville finne tilsetningen i meg selv og kjæresten. Kanskje fordi vi er de eneste to personene jeg har hatt med å gjøre etter at jeg fikk åpenbaringen. Men jeg tror det kan bli veldig spennende fremover hvis det er noe jeg kan vende meg til i møte med mennesker. Og jeg tror det kan være en måte å se mennesker mer med Guds øyne enn mine egne.