Laivhelg!

Laiving er umulig å forklare. Det må oppleves...
I helgen var jeg ikke meg selv, og for en befrielse det har vært. I helgen var jeg rappkjefta, høylytt, frekk og vrang. Direkte slem vil kanskje noen også kalle meg. Ingen skulle fortelle meg hva jeg skulle gjøre. Jeg var også den skjøre, hjerteknuste, ensomme... En malplassert jente i adelens gjeve gjestebud.

Laiv er ikke virkelighetsflukt.
Laiv er en annen måte å lære på. En annen måte å oppnå forståelse på. Gjennom laiv kan jeg gjennom rollen min kjenne på følelser som jeg aldri ville kommet i kontakt med ellers. Gjennom laiv kan jeg oppleve hvordan samfunnet var i en annen tid. Historien virkeliggjøres gjennom laiv. Jeg lærer å interaktere med andre mennesker. I laiven utfordrer jeg meg selv, utvikler jeg meg selv, styrker jeg mine svake sider. Jeg blir mer bevisst på mitt eget liv, på mine valg. Mine relasjoner blir satt i et perspektiv jeg aldri har sett dem i før. Laiv er opplysende på en skremmende men unik måte.

Laivopplevelsen er spesiell!
Den er noe stort som aldri kan komme igjen i samme form, men som skal minnes og deles og som knytter oss sammen. Laiv gir gode vennskap som utvikles fort. Den gjensidige forståelsen av det vi har vært med på - laivopplevelsene vi deler - er et sterkere bånd enn alle andre fritidssysler jeg noensinne har drevet med!

Laiv er noe godt!!
Gleden, tomheten og savnet etter en laiv kan ikke forklares. Det er der, og det må det. Det er det som viser meg at jeg har delt noe stort med andre mennesker!

Takk for laiven alle sammen! Takk for at jeg fikk rope og kjefte og smelle. Takk for arbeidet vi gjorde på kjøkkenet. Takk for galskapen. Takk for hver enkelt dans. Takk for usmakelige gode gjerninger (hrmf...). Takk for de vakre ordene (og bevegelsene) i konkurransen til prinsen. Takk for at gjestebudet virkelig ble en fest. Takk for samtalene. Takk for mas og fjas. Takk for måltidene. Takk for relasjonene. Takk for energien. Takk for trygghet. Takk for usikkerhet. Takk for smilene. Takk for ørefikene. Takk for de stygge, nysgjerrige og de interesserte blikkene. Takk for vennskapene og for uvennskapene...

Takk for at jeg fikk æren av å dele denne store opplevelsen med dere. Takk for nye vennskap som er i ferd med å utformes. Håper jeg får mulighet til å møte pappa, Babette, Louis, Martine, Nathalie, prinsen, pesten, Ekko, Lea, Alain, erkeengel Michael, Hugo og selvfølgelig alle de andre igjen på Babettes nachspiel om ikke alt alt alt for lenge!

Glad i dere alle sammen!