Poesi!

Jeg har egentlig aldri vært spesielt interessert i poesi. Jeg tror jeg har ansett det litt som en kunstform jeg ikke har forstått meg på. Men nå er jeg bergtatt. At ord kan være så vakkert!

Marion har vært i byen i anledning laiv. Det har blitt mye fjasing, fnising, skravling og mimring, og apropo mimring endte vi opp med å se Cyrano de Bergerac. Da kan man begynne snakke om talekunst!
*Smelt!*
Hvorfor er det ingen som snakker slik lenger?

Vi har forresten funnet ut at det er på tide at noen tar mot til seg og arrangerer poesi/kultur aften med vin, ost og kjeks. Marion og jeg hadde oppvarming til dette før afterlaiven på torsdag da vi hadde noen timer vi måtte slå ihjel. Vi fikk Daniel til å deklamere dikt for oss mens vi lå på senga og sløva. Det var fantastisk! Så folkens, det er bare å børste støvet fra bokhylla og grave opp gamle skatter slik at du er forberedt til poesiaften hos meg før eller senere. Hva med neste gang du er i byen, Marion?


Jeg forstår meg bedre på poesi nå!
Jeg har oppdaget farger jeg ikke visste fantes.
Alle bør se Cyrano de Bergerac!

Verden burde bli mer poetisk!