Ventetid

Nå er vi snart på vei inn i adventstiden. Jeg gleder meg! I går var jeg i byen og kjøpte lilla lys i diverse fasonger, og jule-CDen til Odd og Sissel. Da ble det virkelig julestemning i heimen! Jeg tror jeg må gå til innkjøp av noe mer julemusikk. Det er ikke akkurat det jeg har mest av i hylla mi.

Adventstiden i år er litt spesiell. Jeg venter på dagen da Jesus ble født. Jeg venter på å feire jul hjemme hos mamma og pappa. (Siden jeg jobbet på julaften i fjor føler jeg litt at jeg ikke har hatt skikkelig skikkelig jul på to år. (Hvilket skremmer meg litt, for snart er kanskje ikke skikkelig jul det det en gang var...)). Jeg venter nemlig også på det som skal skje i januar. At jeg plutselig skal få en annen familie... eller... ikke helt en annen, for jeg vil jo alltid være i familie med familien min... men at man etterhvert blir en del av to kjernefamilier liksom. Jeg har aldri tenkt på det før egentlig... Når jeg tenker på det på den måten føler jeg litt at jeg lager litt opprør i familien. Misforstå meg rett... jeg gleder meg veldig til å være gift! Jeg tror det blir kjempekoselig og veldig veldig fint. Men jeg føler at jeg skal røske litt i familien likevel. Noen ganger må man jo tenke på hvor godt det er å kjenne rollen sin og vite akkurat hvor man tilhører. Når man tenker på det er det litt skummelt når balansen i livet er i ferd med å forandres og ting ikke lenger vil være som de alltid har vært. Og sånn vil det jo til en viss grad være for de andre i familien også...

Det blir en ny tid. En tid for å finne ut hvordan nye og gamle roller passer sammen, og hvordan de kan kombineres. Det blir spennende. Det er potensiale for voldsom personlig utvikling i tiden fremover tror jeg... Heldigvis er vi to stykker i samme båt. Det kan jo komme godt med.

Familie er veldig viktig... Og selvom jeg skal få min egen familie er jeg jo fortsatt i familie med familien min... og det kommer jeg alltid til å være. Det liker jeg! Også liker jeg familien min!

Hurra! Og god adventstid!
:)